Min historie!
Jeg vil gjerne dele min historie med dere. Om hvordan jeg vokste opp, om hvorfor jeg ble veganer og om mitt engasjement for dyrene og miljøet. Så her kommer den:
Jeg vokste opp i en liten bygd i vestfold og ble veldig beskyttet fra omverdenen og andre kulturer å levesett. Jeg har en bror som er 4,5 år yngre enn meg og som jeg var veldig opptatt av å ta vare på. Mamma var hjemmeværende frem til jeg var 6 år og tok etter det noen jobber på skolen der jeg gikk. Pappa var sveiser og litt for ivrig på flaska i helgene. Så når jeg var 7 år flyttet mamma fra pappa og tok oss med. På den tiden hadde jeg ikke hørt om mennesker som var vegetarianere og i allefall ikke veganere. Vi spiste kjøttkaker og brun saus, og poteter var det nærmeste vi kom grønsaker. Jeg husker faktisk ikke at vi spiste frukt engang. Pappa var biff-menneske, hvis man kan kalle noen det, det var kraftig kost og middagene ble som oftes servert i 23 tiden i helgene. Mamma begynte etterhvert å lage salater og litt sunnere middager. Nå har det seg slik at min bror bare spiser pølser. Det verste han vet er grønsaker. Grensen går ved poteter. Og det gjør det fortsatt, han er i dag 25 år. Så det ble mye pølser i oppveksten. Faktisk så mye at jeg ble kvalm ved tanken på pølser allerede når jeg var 15 år.
Frem til jeg var 19 år hadde jeg bare lest om vegetarianere i blader og hørt om de på TV i liten grad. Jeg har alltid vært veldig dyrekjær. Faktisk så mye at jeg heller ville leke med naboens katt enn med venninner. Jeg matet mus hos pappa husker jeg. Reddet dem fra katten og gikk å bar på stålormer og fugler. Jeg tråkket aldri på maurene på bakken så langt det lot seg gjøre og drepte aldri noe dyr. Men av en eller annen grunn falt det meg aldri inn at jeg spiste døde dyr til middag. Jeg lekte med kyllinger på en gård og dro rett hjem til en kyllingmiddag. Jeg så ikke sammenhengen selv, og ingen fortalte meg det. Da det endelig gikk ordentlig opp for meg hva jeg spiste hver dag ble jeg kvalm og vegetarianer på dagen!
Så tilbake til da jeg var 19 år. Da gikk jeg på Interiørutdanning i Oslo. I klassen min var det en jente som jeg ble kjent med. Når hun tok frem matpakken sin ble jeg fort nyskjerrig. Den bestod av en avokado, 2 stenger av økologisk stangselleri, en gullerot og en grønn salat. Jeg spurte hvorfor hun spiste bare grønt, og da svarte hun at hun var Veganer. Hæææ? Hvafornoe? Hun forklarte meg at hun bare spiste grønsaker og frukt. Hun ble dårlig i magen av kjøtt, meieriprodukter og korn. Så hun hold seg helst til rene varer. Jeg ble imponert og samtidig betenkt. Det hun forklarte gjorde meg nyskjerrig etter å prøve dette, men som det matvraket jeg er (Oh yea, jeg ELSKER mat. Varm mat, kald mat, indisk, kinesisk, pizza, burger, godis, pottis, you name it...!) tenkte jeg at dette klarer jeg aldri i verden! Jeg ble med henne ned på butikken der hun kjøpte de økologiske grønsakene sine, for hun påstod at de var best, og jeg kjøpte meg en stangselleri. Litt skeptisk til stangsellerien, siden jeg alltid hadde mislikt denne grønsaken, tok jeg en bit. Eureka! Den var jo god! Enda bedre, den var fantastisk god! Utrolig. Den økologiske stangsellerien var saftig og smakfull, og ikke tørr og bitter som jeg husker stangsellerien hjemmefra. Jeg prøvde meg på en avokado. Hmm... den trengte mer tilvenning, men jeg likte konsistensen. Etter dette spiste jeg mye mer grønsaker, og fortrinsvis økologisk. Men selv om jeg kuttet veldig ned på melk, rødt kjøtt og svinekjøtt, klarte jeg ikke helt å kutte ut fisk og kylling. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle erstatte det med.
Da jeg var 22 år begynte jeg på Polaritetsterapi. Jeg hadde lett etter en behandlingsform som jeg syntes så spennende ut. Interessen for alternativterapi, healing og energier kom gradvis opp gjennom årene og spesielt etter at jeg ble medlem av bokklubben Energica da jeg var rundt 17 år. Her bør jeg kanskje legge til at jeg fra jeg var ganske liten har hatt med meg en skyttsengel som jeg kaldte Skyggen, siden jeg bare så han i øyekroken som en skygge. Da jeg begynte på Polaritetsterapiutdanningen ble jeg også sammen med den mannen jeg deler hus med i dag. Han introduserte meg for smoothies som frokost og vegetarmåltider. Han eksprimenterte mye med mat i den periode pga helseproblemer. Nå gikk det i mye grønt, men fortsatt en del kylling og fisk. I Polaritetsterapi-utdannelsen, som tar 2 år, er ernæring veldig viktig. Og da med vekt på vegetarisk og spesielt RawFood kosthold. På samlingene våre spiste vi rensende dietter, rå mat, økologisk mat og lærte om kosthold. Jeg brukte mye av dette hjemme, men var fortsatt ikke helt vegetarisk.
En helg vi hadde undervisning og var på en gård i Sverige, så vi på en film på kvelden. Den het Diet for a new Amerika. Jeg begynte å gråte. Jeg så hvordan vi behandlet dyrene våre på denne planeten. Hva vi gjorde med jorda vår. Hva vi gjorde mot oss. Jeg kunne ikke forsvare å spise kjøtt lengre. Jeg nektet å være en del av de som gjorde så grusomme ting med våre dyr og med miljøet. Jeg ble vegetarianer på flekken. Etter filmen så ringte jeg til kjæresten og sa at jeg aldri kom til å spise kjøtt igjen. Etter to måneder gjorde ikke han det lengre heller. Vi blir begge kvalme av å gå forbi kjøttdisken på butikken og jeg begyner lett å gråte hvis vi er på en gård eller steder hvor dyr holdes innestengt eller ikke har det så bra. Jeg ble vegetarianer i juni 2007, og har aldri angret et sekund! Beste valget jeg har gjordt! Bare noen måneder etterpå dukket det opp flere jeg ble kjent med som var vegetarianere. Jeg spiste fortsatt ost, egg og noen meieriprodukter, men det ble mindre og mindre med dette også.
Julen 2009 ba jeg familien min på vegetarisk jul. Ingen kom. Fikk de ikke ribbe så ble de hjemme! Jeg var helt knust. 1 januar 2010 ble jeg veganer. Ut med skinnjakker og belter. Inn med veganske kokebøker og dehydrator. Jeg som trodde det kom til å bli kjedelig å være veganer, bare spise grønsaker hele dagen. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Jeg spiser burger (vegansk) med pomfrites, pizza uten ost og kjøtt, og i kveld skal vi ha Taco, potetgull og vin. Jeg er fornøyd, kroppen min er fornøyd (jeg gikk ned 18 kg etter at jeg ble vegetarianer!!!), dyrene jeg sparer hvert år er fornøyde og miljøet er fornøyd.
Som dere kanskje forstår av bloggen min er jeg også opptatt av gjenbruk og økologi. Jeg synes dette henger veldig sammen med et vegansk kosthold. I allefall for meg.
En kort oppsummering av meg:
Jeg spiser det jeg har lyst på så lenge ingen dyr lider for det. Jeg kjøper møbler på fretex, finn.no og loppis så langt det er praktisk. Jeg sparer på gamle kjoler og møbler etter familiemedlemmer og liker at tingene mine har en historie. Jeg elsker kjæresten min som også er veganer og like opptatt av miljø og dyrevern som meg. Og jeg elsker de to kattene min, Charlie og Hannibal. Jeg maler på mitt eget atelier 2-3 dager i uken og jobber som kakaopakker 3 dager i uken for samboeren min som driver Økosjokolade. Jeg har et bra liv, er elsket og har råd til det jeg trenger for å leve. Jeg liker ikke ideen om at penger skal styre livet mitt, så jeg vil helst klare meg med så lite som mulig. Og det gjør jeg.
Det var historien om meg. Ikke så kort fortalt akkurat, men så kort jeg klarte. Håper jeg kan hjelpe andre til å forstå hvorfor det er så viktig at alle begynner å tenke på miljøet og dyrene og ikke bare at de ikke får fredags-kebaben hvis de blir vegetarianere. Jorden vår har det ikke bra og vi kan hjelpe!!!
En stor klem fra meg og med ønske om en strålende fremtid for alle her på jorda!
Anette
Jeg vokste opp i en liten bygd i vestfold og ble veldig beskyttet fra omverdenen og andre kulturer å levesett. Jeg har en bror som er 4,5 år yngre enn meg og som jeg var veldig opptatt av å ta vare på. Mamma var hjemmeværende frem til jeg var 6 år og tok etter det noen jobber på skolen der jeg gikk. Pappa var sveiser og litt for ivrig på flaska i helgene. Så når jeg var 7 år flyttet mamma fra pappa og tok oss med. På den tiden hadde jeg ikke hørt om mennesker som var vegetarianere og i allefall ikke veganere. Vi spiste kjøttkaker og brun saus, og poteter var det nærmeste vi kom grønsaker. Jeg husker faktisk ikke at vi spiste frukt engang. Pappa var biff-menneske, hvis man kan kalle noen det, det var kraftig kost og middagene ble som oftes servert i 23 tiden i helgene. Mamma begynte etterhvert å lage salater og litt sunnere middager. Nå har det seg slik at min bror bare spiser pølser. Det verste han vet er grønsaker. Grensen går ved poteter. Og det gjør det fortsatt, han er i dag 25 år. Så det ble mye pølser i oppveksten. Faktisk så mye at jeg ble kvalm ved tanken på pølser allerede når jeg var 15 år.
Frem til jeg var 19 år hadde jeg bare lest om vegetarianere i blader og hørt om de på TV i liten grad. Jeg har alltid vært veldig dyrekjær. Faktisk så mye at jeg heller ville leke med naboens katt enn med venninner. Jeg matet mus hos pappa husker jeg. Reddet dem fra katten og gikk å bar på stålormer og fugler. Jeg tråkket aldri på maurene på bakken så langt det lot seg gjøre og drepte aldri noe dyr. Men av en eller annen grunn falt det meg aldri inn at jeg spiste døde dyr til middag. Jeg lekte med kyllinger på en gård og dro rett hjem til en kyllingmiddag. Jeg så ikke sammenhengen selv, og ingen fortalte meg det. Da det endelig gikk ordentlig opp for meg hva jeg spiste hver dag ble jeg kvalm og vegetarianer på dagen!
Så tilbake til da jeg var 19 år. Da gikk jeg på Interiørutdanning i Oslo. I klassen min var det en jente som jeg ble kjent med. Når hun tok frem matpakken sin ble jeg fort nyskjerrig. Den bestod av en avokado, 2 stenger av økologisk stangselleri, en gullerot og en grønn salat. Jeg spurte hvorfor hun spiste bare grønt, og da svarte hun at hun var Veganer. Hæææ? Hvafornoe? Hun forklarte meg at hun bare spiste grønsaker og frukt. Hun ble dårlig i magen av kjøtt, meieriprodukter og korn. Så hun hold seg helst til rene varer. Jeg ble imponert og samtidig betenkt. Det hun forklarte gjorde meg nyskjerrig etter å prøve dette, men som det matvraket jeg er (Oh yea, jeg ELSKER mat. Varm mat, kald mat, indisk, kinesisk, pizza, burger, godis, pottis, you name it...!) tenkte jeg at dette klarer jeg aldri i verden! Jeg ble med henne ned på butikken der hun kjøpte de økologiske grønsakene sine, for hun påstod at de var best, og jeg kjøpte meg en stangselleri. Litt skeptisk til stangsellerien, siden jeg alltid hadde mislikt denne grønsaken, tok jeg en bit. Eureka! Den var jo god! Enda bedre, den var fantastisk god! Utrolig. Den økologiske stangsellerien var saftig og smakfull, og ikke tørr og bitter som jeg husker stangsellerien hjemmefra. Jeg prøvde meg på en avokado. Hmm... den trengte mer tilvenning, men jeg likte konsistensen. Etter dette spiste jeg mye mer grønsaker, og fortrinsvis økologisk. Men selv om jeg kuttet veldig ned på melk, rødt kjøtt og svinekjøtt, klarte jeg ikke helt å kutte ut fisk og kylling. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle erstatte det med.
Da jeg var 22 år begynte jeg på Polaritetsterapi. Jeg hadde lett etter en behandlingsform som jeg syntes så spennende ut. Interessen for alternativterapi, healing og energier kom gradvis opp gjennom årene og spesielt etter at jeg ble medlem av bokklubben Energica da jeg var rundt 17 år. Her bør jeg kanskje legge til at jeg fra jeg var ganske liten har hatt med meg en skyttsengel som jeg kaldte Skyggen, siden jeg bare så han i øyekroken som en skygge. Da jeg begynte på Polaritetsterapiutdanningen ble jeg også sammen med den mannen jeg deler hus med i dag. Han introduserte meg for smoothies som frokost og vegetarmåltider. Han eksprimenterte mye med mat i den periode pga helseproblemer. Nå gikk det i mye grønt, men fortsatt en del kylling og fisk. I Polaritetsterapi-utdannelsen, som tar 2 år, er ernæring veldig viktig. Og da med vekt på vegetarisk og spesielt RawFood kosthold. På samlingene våre spiste vi rensende dietter, rå mat, økologisk mat og lærte om kosthold. Jeg brukte mye av dette hjemme, men var fortsatt ikke helt vegetarisk.
En helg vi hadde undervisning og var på en gård i Sverige, så vi på en film på kvelden. Den het Diet for a new Amerika. Jeg begynte å gråte. Jeg så hvordan vi behandlet dyrene våre på denne planeten. Hva vi gjorde med jorda vår. Hva vi gjorde mot oss. Jeg kunne ikke forsvare å spise kjøtt lengre. Jeg nektet å være en del av de som gjorde så grusomme ting med våre dyr og med miljøet. Jeg ble vegetarianer på flekken. Etter filmen så ringte jeg til kjæresten og sa at jeg aldri kom til å spise kjøtt igjen. Etter to måneder gjorde ikke han det lengre heller. Vi blir begge kvalme av å gå forbi kjøttdisken på butikken og jeg begyner lett å gråte hvis vi er på en gård eller steder hvor dyr holdes innestengt eller ikke har det så bra. Jeg ble vegetarianer i juni 2007, og har aldri angret et sekund! Beste valget jeg har gjordt! Bare noen måneder etterpå dukket det opp flere jeg ble kjent med som var vegetarianere. Jeg spiste fortsatt ost, egg og noen meieriprodukter, men det ble mindre og mindre med dette også.
Julen 2009 ba jeg familien min på vegetarisk jul. Ingen kom. Fikk de ikke ribbe så ble de hjemme! Jeg var helt knust. 1 januar 2010 ble jeg veganer. Ut med skinnjakker og belter. Inn med veganske kokebøker og dehydrator. Jeg som trodde det kom til å bli kjedelig å være veganer, bare spise grønsaker hele dagen. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Jeg spiser burger (vegansk) med pomfrites, pizza uten ost og kjøtt, og i kveld skal vi ha Taco, potetgull og vin. Jeg er fornøyd, kroppen min er fornøyd (jeg gikk ned 18 kg etter at jeg ble vegetarianer!!!), dyrene jeg sparer hvert år er fornøyde og miljøet er fornøyd.
Som dere kanskje forstår av bloggen min er jeg også opptatt av gjenbruk og økologi. Jeg synes dette henger veldig sammen med et vegansk kosthold. I allefall for meg.
En kort oppsummering av meg:
Jeg spiser det jeg har lyst på så lenge ingen dyr lider for det. Jeg kjøper møbler på fretex, finn.no og loppis så langt det er praktisk. Jeg sparer på gamle kjoler og møbler etter familiemedlemmer og liker at tingene mine har en historie. Jeg elsker kjæresten min som også er veganer og like opptatt av miljø og dyrevern som meg. Og jeg elsker de to kattene min, Charlie og Hannibal. Jeg maler på mitt eget atelier 2-3 dager i uken og jobber som kakaopakker 3 dager i uken for samboeren min som driver Økosjokolade. Jeg har et bra liv, er elsket og har råd til det jeg trenger for å leve. Jeg liker ikke ideen om at penger skal styre livet mitt, så jeg vil helst klare meg med så lite som mulig. Og det gjør jeg.
Det var historien om meg. Ikke så kort fortalt akkurat, men så kort jeg klarte. Håper jeg kan hjelpe andre til å forstå hvorfor det er så viktig at alle begynner å tenke på miljøet og dyrene og ikke bare at de ikke får fredags-kebaben hvis de blir vegetarianere. Jorden vår har det ikke bra og vi kan hjelpe!!!
En stor klem fra meg og med ønske om en strålende fremtid for alle her på jorda!
Anette
Sterk historie. Flott at du er veganer og har en blogg om dette :)
SvarSlettTusen takk!!! Setter stor pris på tilbakemeldinger og ros selvfølgelig. :-)
SvarSlettDu er så fin, Anette! <3
SvarSlettDigger den nye bloggen din! :D
Har falt litt av blogglasset selv, men denne skal jeg merke meg. :)
Tusen takk vakre deg! Håper du setter i gang å blogge igjen. Er å titter på bloggen din innimellom i tillfelle du har begynt igjen...
SvarSlettWow, dette var koselig å lese! :) Kom inn på bloggen din ved en tilfeldighet, kommer til å sjekke innom endel fremover. Selv er jeg og min samboer vegetarianere med et ønske om å bli helt vegan. Syns det er vanskelig og trenger tips og inspirasjon. Fortsett å skrive :)
SvarSlettTusen takk Sigrid!!! Koselig <3 Det er litt overgang å bli helt vegan. Vi tok det litt gradvis. Hjemme var vi vel stort sett vegane, "problemet" er når man er på besøk hos familie og venner. Våre nærmeste har begynt å ta poenget og lager mat vi kan spise oxo nå. Og noen av de synes det er gøy med nye smaker selv oxo. Greit å dryppe litt over på andre i samme slengen;) hehe. Stå på! Dere er hjertelig velkomne hit på helvegansk aften anytime!!! Klem:-)
Slett